Florø Samfunnshus
Torsdag 14. februar 2008
Julepresang til de som har alt?..... Salg av plassbilletter er allerede startet på tjenestetorget eller på nett. Vær rask, de beste plassene går først
Alt har sin time, alt har sin tid. For akkurat no skjer det vi håpet på når Åge fikk med Mikael Wiehe på noen av Sambandets sommerkonserter: Nå skal de opptre sammen. Fra januar til påske. Ikke bytte på scenen og ta hver sine innslag, men spille sammen. Sammen dele sitt beste med hverandre og oss andre. Den skandinaviske, musikalske samtidsskatten besøker oss. Akkurat no.
De har ofte fått samme fornavn, Selveste. For livet etter 30 år som soloartister har vist to tvillingsjeler som har fortjent og fått det meste av heder. Fordi de aldri står stille på samme plass. To modne herrer som på samme tid tok på rutat-skjorta, pågangsmot og mytji tjo og hei for å skape sin egen musikkultur. Begge ble de største på hver sin side av kjølen. Skjønt ingen tenkte ta den veien. Åge skulle bli idrettstjerne mens Mikael forlot en stor fot for tradjazz. Begge ble hentet av mannen Åge skulle kalle rottefangeren, mens Mikael slo fast Dom trodde han trollade, det e det som är hans trick. Begge ble rammet av Bob Dylan.
Begge ga først ut fem album med henholdsvis Hoola Bandoola Band og Prudence. Det var den tida at skulle de si noe, så skulle de si det på engelsk. Hoola Bandoolas engelske debut kom ikke lenger enn til prøvepressing. Siden stoppet de den matchen og sto på svensk, mens Åge brukte noe lenger tid på å utbasunerte æ e trønder æ. Begge startet samtidig, siktet mot fjellet og erobret hver eneste dal, begge lagde de fleste låtene i hvert sitt band. Åge avsluttet Prudence med å synge No skal åran brennes, no skal bruket opp på land på samme tid som Mikael startet solokarrieren med sakte legger båten ut fra land.
De har delt ferden som dekksgut, linedanser og 3.klasses passasjer, men likevel. Mikael var alltid kortklipt, alltid voksen, alltid alvorlig og med blazer. En mann som hadde brune, og ikke S-posen med sko. Åge hadde det lengste håret og var ellevill, ballstyrig, livlig og leiken. Som soloartister har blåøyd og brunøyd ikke alltid levd kjent og kjært, trygt og godt og lite komplisert. Det ble langt igjen til Royal Albert Hall og levva livet. Men som perler skapes av friksjon, gir motstand også næring for den som kan styre etter sitt eget öde.
En sammenhengende tur mellom Norge, mitt Norge, Folkhemmet, Rio de Janeiro, Hemmingwayland og vem kan man lita på, har gitt næring til sanger som nå bringer to generasjoner lys og varme og følelsen av sitt hjärtas fågel. Sanger som fortsatt kommer i samme tempo som før, med ord som fortsatt kan provosere. Selv om ateisten Wiehe nå har to sanger i den svenske salmeboken og agnostiker Aleksandersen er fast innslag i både lærerutdanninga og kirka.
Begge har de siste årene gitt oss noe av sitt beste og likevel tatt seg tid til spesielle prosjekter. Åges Dan Andersson-samling Snöharpan og Mikaels samarbeid med Totta Näslund om Dylan på svensk var tenkt som smale utgivelser, mest laget for egen skyld. Men også det ble bedre enn de fleste og straks til nye bestselgere.
Etter 30 år som soloartister er det duket for et gyldent øyeblikk, ett kort sekund, ett pendelslag. En duo det vil bli hvisket lenge om. Da Mikael ble med på noen av Åges konserter i sommer, kom den store store skildnaden og det ble för varje dag lite klarare: Det finns en sång som alla hör, en sång som lockar och förför.
Og nå er tiden moden.
Hitparade er kanskje ikke det første ordet vi forbinder med de to, men det er nettopp det det er. En invitasjon til den sangboka vi alle har, men aldri har sett. Rød løper for et samspill som setter seg fast i minnebarken. For begge kan ikke tenke seg noen som er bedre til å fremføre sine egne sanger enn den andre. Gjensidig beundring og bagasje fra den samme ferden, gir en forestilling med respekt, ømhet og kjærlighet. For når året tar til med Åge og Mikael i tospann, er en ting sikkert: Akkurat no er det godt å bo i Norges land.
Linker for dere som vil se og høre mer
Se video fra Adresseavisa.
Les: "En duo vi har ventet på"