2002 Pegasus - Funky folkefest

Funky folkefest med Pegasus

281202_PegasusFLORØ Rockeklubb meiner dei kunne selt dobbelt så mange billettar under Pegasus konserten på Haavebua laurdag. Likevel vil ikkje det populære bandet spele meir enn ein gong i året i Florø.
Det kan hende vi tek feil, og ut i frå responsen så hadde det ikkje skada med ein konsert til, kanskje til påske nemnar Hajlpe og presiserer at det er viktig at dei ikkje skal stjele plass frå andre band.
For Pegasus er rockeklubben si melkeku. Dei garanterer fulle hus kvar gong og konseptet med kjente coverlåtar frå 70-til 90 talet har gått rett heim hos Florø publikummet.

Går du ut for å ha det moro, er det slik musikk folk vil høyre. Vi vil ha det moro sjølv, og legg opp repertoaret til publikum, seier Hjalte. Han vegår at dei kuttar låtar som ikkje fyller dansegolvet.. Det gjorde dei på kvart nummer laurdag.

Silkerøystene til Janne Linn Myren og Annika Myklebust er så forskjellige, men utfyller kvarandre på ein glimrande måte. 

I år hadde dei mellom anna lagt til balladen "Ain't no sunshine when she's gone", Tom Jones sin "Sex bomb" DeLillos' "Kokken Tor" i tillegg til tidlegare sikre vinnarar. Eit repertoar spent mellom AC/DC og Bjørn Eidsvåg er for å sitere sistnemnde, "Alt du vil ha" om du skal ha det moro på by'n.
Dag Frøyen / 57 75 73 16 / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

VOKALT: Vokalistane Janne Linn Myren (t.v) og Annika Myklebust imponerer på kvar sin måte i front for Pegasus. (Foto: Dag Frøyen)

ESKORTE: Erlend Eidsvik spelar i det homo-erotiske bandet "Turbostipend" i tillegg til Pegasus.
Turbostipend er rein prostitusjon, dette her er meir ei eskorte teneste for min del, fortalde Eidsvik laurdag. (Foto: Dag Frøyen)

STINT: Det var fullt hus og fullt dansegolv frå 23.00 til 02.00 på den årvisse Pegasus konserten på Haavebua laurdag. (Foto: Dag Frøyen)


 

2002 Turbistipend

Turbostipend 26. oktober  I turbofart gjennom 80-talet

281002_Turbostipend-FPDet var høg transvestitt-faktor då 80-tals bandet Turbostipend entra scena på Haavebua laurdag. 160 publikummarar fekk gjenoppleve dei aller største hitane frå dette tiåret, presentert med det bandet sjølv kallar eit "homo-erotisk sceneshow".

Cd-spelaren varma opp med ei knippe låtar frå den aktuelle tidsepoken, og det var stor stemning allereie før bandet entra scena. Bandet trekte alt frå dresskledde 50-åringar til utkledde 80-talls fantastar i alle aldrar. Ein fekk gjenoppleve både pub-til-pub-sko, gutar med sminke og langhåra parykkar, dressjakker med store skulderputer, kvite tennissokkar, kreppa og tupert hår, leggvarmarar og Hawaii-skjorter.
Bandet opna det heile med den gamle hiten "You give love a bad name" og derifrå skaut stemninga i taket.
Ein skulle nesten tru at Florø hadde fått besøk av dei ekte musikkheltane frå denne epoken, når ein såg kor folk tok av til musikken. Vokalisten vart behandla som ei ekte superstjerne, og blei både klådd på og forsøkt avkledd av jentene.

Spelelista inneheldt songar av blant andre Cindy Lauper, Dire Straits, the Kids, Madonna og Michael Jackson, og musikalsk var det høgt nivå på prestasjonane til Turbostipend. I tillegg var det eit imponerande energisk sceneshow, og gutane sjarmerte og bergtok florøværingane frå låt til låt, gjennom heile 80-talet. Når ikkje lighteren vogga i takt med balladen, så løfta folk armane og rocka meir eller mindre taktfast og spedde på med gledesrop som høyrer ein skikkeleg konsert til.

Tor Hjalte, leiar i Rockeklubben, var fornøgd med kvelden, men meiner ein del folk gikk glipp av ei oppleving:
Vi slit litt med å trekke folk når vi har relativt ukjende namn på plakaten.
Og fortvil ikkje, du som no skjønar at du gikk glipp av noko i helga og angrar bittert på at du ikkje tok turen:

Det kan godt hende Turbstipend kjem tilbake ved eit seinare høve. Det er sikkert mange som kunne tenkt seg å være med på ein slik mimrefest, og no spreier jo ryktet om bandet seg, seier Hjalte.

Linda Bruvik,  Firdaposten

281002_Turbostipend-FP
Vokalisten vart behandla som ei ekte superstjerne, og blei både klådd på og forsøkt avkledd av jentene  Foto: Dag Knapstad

2002 Album

26. des 2002 Rikt, men redusert "Album"

Album Foto Dag Frøyen

Bandet "Album" er for mange ein institusjon i Florø, og eit "must" i romjula. Og det var også ei flott stemning på Haavebua 2. juledag. Veltrakka dansegolv og smilande fjes på alle bord. Men nokre av gromlåtane til bandet fekk vi ikkje oppleve torsdag. Gitaristen Willy Giil var hindra for å stille til konserten no i jula. Like før jul reiste han til Guatemala og dottera si. Så det var nok nokre som sakna den heil eigne "Willy-klangen" og dei kjære Shadoes låtane.  Dei dårlege skjulte luftgitarane som vi muntert har registrert under låtar som til dømes "Apache" var fraværende. Like fullt gav kvartetten som var att med Igvar Hopland i front kjempestemning.

Vi storkosa oss og det verka det som publikum gjorde også, fortalte tagentmeister Arne Sunnarvik i "Album"

 

2002 Raggle Taggle Gypsies

Raggle Taggle "Texas" 

 

230202_RaggleTaggleGypsiesRef

FLORØ: Det var kjempestemning i Haavebua under Raggle Taggle Gypsies konserten laurdag. 

Mange hadde teke ein heilaften på by'n og Ragglarane skuffa ikkje dei med billett. Dette er den beste konserten dei har gjort i Florø. Det er høgt nivå på det dei leverer her, fekk vi høyre frå arrangøren ved sidan av scena, og det er ingen tvil om at Raggle Taggle Gypsies er eit band som Florøværingane har trykt til sitt bryst. For sjølv om bandet har vore i Florø fem gongar tidlegare, så kunne dei ut i frå gjensynsgleda hos publikum vore her oftare.


Dansegolvet var stappa fullt under kvar ein låt, og dei store tilhengarane slest om å komme heilt fram til scena.
Ut i frå stemninga laurdag skal ikkje rockeklubben vere redde for å vandre denne stien på nytt.I det første settet hadde irane fleire coverlåtar som slo godt an. Bandet viste at dei kan sine saker også utanfor den irske folkrocksjangeren. "Brown Eyed Girl" med Van Morrison og "Wild Honey" frå den siste U2 plata slo an. Dei viste seg frå ei friskare side og overraska sjølv dei kyndige i rockeklubben teknisk, og viste å halde eit høgre nivå enn tidlegare opplevd. Rockegeneralen Tor Hjalte var strålande fornøgd.Dei var tydeleg i form. Det er lenge sidan det har vore eit liknande trøkk på golvet. Ein innertier, seier han og synest det er moro med orda han fekk høyre frå Ragglarane sjølv etter arrangementet.

Dei elskar rett og slett Florø, seier Hjalte. Litt kroner vart det til arrangøren også etter "raggling" ut i dei seine nattetimane. Etter at utgiftene var betalt, sat dei att med vel 10 000 kroner.Vi gjekk inn ein avtale der bandet spelte på inntektene i døra. Dette kjem vi til å halde fram med på liknande arrangement i framtida. Det er nok rockeklubbar rundt om i landet som slit med økonomien etter at dei har gått på ein smell, seier han. Dei sette tak på 350 personar, noko dei og kjem til å gjere vidare.Vi fekk god tilbakemelding for at vi ikkje slepte fleire inn. Det var nok til at trøkket på golvet heldt seg, samtidig så det gjekk an å forflytte seg i lokalet, avsluttar rockegeneralen.

Dag Frøyen

2002 Musikkfestivalen

FLØRØ MUSIKKFESTIVAL ÅR 2002

TORSDAG 20. JUNI 2002 HELLBILLIES
200602_Festivalen

"Rotekte frå Dalstroka innafor". Definitivt det beste bandet innen sin genre i Norge. Dette bandet har sin egen evne til å blande ekte amerikansk roots med det genuint norske. De lager og fremfører musikk som appellerer like mye til hodet, hjertet og dansefoten hos tilhørerne., Det er det ikke så mange andre artister i Norge som klarer. Det er et band bestående av topp musikere med ei unikt solid og gjennomarbeida plattform som besøker Florø for tredje gang. Ny mann på piano er Trond Nagell Dahl, kjent som stødig pianist i Ivar Dyrhaugs NRK program "Beat for Beat".


FREDAG 21. JUNI 2002 ODDVAR OG JORUNN TORSHEIM M. HIGHLAND FLING

Som oppvarming på fredagen har vi vært så heldig å få tak i mulitikunstneren Torsheim som sammen med datteren Jorunn vil fremføre et 30 minutters sett. Torsheim er som de fleste vet viden kjent for sine særegne tolkninger av både Beatles og Dylan. Sammen med Jorunn, som er et udiskutabelt sangtalent vil de garantert sette et meget "eksotisk" preg på årets festival.


FREDAG 21. JUNI 2002 TOSS THE FEATHERS
200602_Festivalen

Disse gutta var her også i fjor, og er vel sannsynligvis det desidert beste internasjonale bandet som har besøkt Florø. De kommer fra Manchester i England og serverer pop/rock med helt klare irske aner. Er du ute etter å en dose med irsk inspirert pop-rock, så er dette definitivt kvelden for deg. Topp musikere med lang fartstid innen massevis av kvalitetsband i England. Disse gutta vi også stå for konsertbidraget i Strandgata under Sildebordet.

Haavebua, Fredag 21. Juni.


LØRDAG 20. JUNI 2002 THE MARGARETS

Du har helt sikkert hørt de på radio. "Alain Delon/ Rubber Rubbish". Perfekt popmusikk.
Dagsavisen skriver: "To av de aller fineste låtene som er laget i Norge- nei i hele verden-i moderne tid kommer ut på en singel". Aftenposten ga de karakter 6 og anmelderen betegnet den som "muligens det beste lille stykke norsk popmusikk jeg noensinne har hørt".
De er på full fart mot stjernehimmelen. På veien dit besøker de Florø under årets festival.
Popmusikk på sitt aller beste.


LØRDAG 20. JUNI 2002 THE MARGARETS

"Watch out" ! Dette er bare sinnsykt bra. Etter å ha blitt balsamert med The Margaret`s flotte popmusikk, avslutter vi kvelden og årets festival med Norges saftigste liveband. Chickendales er intet mindre enn et trehodet groovemonster. Musikalsk dreier dette seg om moderne , svett soul-funk med meget høy James Brown faktor. En perfekt avslutning på årets festival.



2002 Terje Tysland

Terje Tysland i gamal stil

161102_Terje_Tysland

Terje Tysland sto på scena i Haavebua laurdag og framførte gamle og nye låtar som perler på ei snor. Men for å seie det slik: Vi har opplevd større trøkk frå trønderen.

Terje Tysland (Foto: Dag Knapstad)

Vi skal berømme arrangøren, MC-klubben og Rockeklubben, for at dei prøvde å skape god, gammaldags Tyslandstemning i Florø. Berre så synd at hovudpersonen sjølv ikkje har greidd å stable på beina eit band som kunne gjort festen meir fullkomen.

For det er her kritikken ligg: Musikken til Terje Tysland krev litt meir fylde, og då må det stillast eit meir komplett band. Å komme med ein trommis og ein bassist som einaste utgiftspost, blir for tamt. Ja, sjølv om Tysland i tillegg trakterer el-gitar og trekkspel betre enn mange, blir det tamt og trøkklaust med så få medlemmer i bandet. For det er ikkje akkurat visesong Tysland er kjent for, verken som soloartist eller frå tida i Prudence.

Likevel såg det ut til at dei kring 200 betalande publikummarane stortrivdest på Haavebua laurdagskvelden.

Det kom nok også av at Tysland ikkje svikta når det gjaldt repertoar. Dansegolvet var i alle fall fullt heile tida, og mange var nok våte både av sveitte og anna då dei gjekk heim etter tre timar med "Halleluja", bøn til kelneren om meir øl og songar om og til heimbyga.

Han er tru både mot publikumet sitt og dei gamle låtane sine. Spesielt er han i sitt ess når han dreg opp av hatten sin dei "ukristelege" tekstane og dei mest "harry" fylle-rulle-låtane hoj, hoj, ramtamtata...

Etter det vi forstår likte Terje Tysland å spele i Florø, og vil gjerne kome tilbake til byen ved eit anna høve. Då bør arrangøren tipse han om at bandet bør utvidast til i alle fall eitt medlem til sånn for trøkket sin del.

Jan Atle Stang
57 75 73 09
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

161102_Terje_Tysland

. (Foto: Dag Knapstad / Frøyen)

161102_Terje_Tysland
Terje
(Foto: Dag Knapstad

2002 Hayseed

Hayseed, 16. mars 2002

220203 Hayseed band

Knalltøff kompetanse

FLORØ: Han har spisskompetansen i orden, Terje Kjørlaug. Tilbake på heimebane med sin speilvendte Stratocaster, imponerte den lokale gitarhelten og Oslo-bandet Hayseed stort med hardtslåande og funky rock'n roll.

Arve Solbakken

Ein kanonkveld på Haavebua, reklamerte rockeklubben med på førehand. Dei har sine ord i behald. Denne laurdagskvelden levde klubben opp til namnet sitt.

Ikkje berre var hovudnamnet Hayseed vaskekte vare, men spesielt positivt var tiltaket med å la eit lokalt band varme opp. Laban tok steget opp frå ungdomsklubben Haffen til Haavebua, og avslørte gjennom ein halvtime med sjølvkomponerte låtar at potensialet er stort. Florø-bandet er i stadig utvikling, med markant meir tyngde no etter at Joakim Høyvik overtok mikrofonen.

Mens Laban er på søk, levna vokalist Morten Fredheim og Hayseed ingen tvil om kvar dei høyrer heime. Beina er planta solid i tradisjonen etter legendariske band som Deep Purple, Free og Van Halen. Men dei leverer ikkje berre stilsikre coverlåtar, men også sjølvlaga materiale i den same gata. Så presist, så funky, så dynamisk og drivande at det er til å få makk av. Og Kjørlaug' en framprovoserte "all time high" luftgitarfaktor på Haavebua, særleg blant herremenn på 40 +. Når denne generasjon inntek aldersheimane om 25-30 år, nyttar det ikkje å komme med trekkspel og skillingsviser. Då blir det Hendrix til kaffien og Cream til desserten.

2002 Babel Fishl

Babel Fish, 13. april 2002

BabelFishStor

Lite folk, god stemning!

Selv om de ikke kan vise til hitlåter som har vært direkte landeplager så ble det riktig så god stemning i Haavebua på Lørdag. De få fremmøtte fikk servert stødig pop/rock stilsikkert fremført av rutinerte musikere. Repertoaret varierte fra stemningsfylte ballader fremført akustisk til hardtslående rock`n`roll med fullt gitar-øs. Bandet som varmet opp for Waterboys med en kjempekonsert foran et særdeles entusiastisk Florø-publikum under festivalen i 2000 hadde vel gjerne ventet seg litt flere folk på bua denne kvelden. Litt for fint vær denne Lørdagen får nok ta litt av skylden for det lave publikumsantallet.

2002 BabelFish 2

LØRDAG 13. APRIL 2002BABEL FISH
130402 BabelFishStor
Lørdag 13.April. Babel Fish på Haavebua. Alle husker vel det drivende gode bandet som varmet opp på den legendariske konserten med The Waterboys i Samfunnshuset under festivalen i 2000. Bandet har stort sett siden den gang holdt til i USA, der de har arbeidet med sin utenlandslansering. Nå er de på plass i Norge og skal ut å gjøre seg kjent blant det norske publikummet. Bandet kan på mange måter sammenlignes med et av verdens beste popband Crowded House. Særdeles melodiøs popmusikk fremført av stilsikre musikere og en meget karismatisk frontfigur.

Les hva musikkguru Tom Skjeklesæther skriver om Babel Fish:
La oss se sannheten i øynene. Å oppnå internasjonal platekontrakt med et multinasjonalt plateselskap kan være det man på godt rock´n´roll-språk betegner som "a mixed blessing". Rekken av norske band/ artister som har fått føling med den brutale virkeligheten som finnes bak de forserte smilene på fotografiene fra kontraktsigneringen, begynner å bli lang. Joda, det er strålende eksempler på at det kan gå bra. At artistens ambisjoner og plateselskapets innsats ikke er to tog som tar av i hver sin retning. Men som sagt, det lages langt flere plater, det planlegges flere overtagelser av verdensherredømmet enn hva som faktisk inntreffer.

Oslobandet Babel Fish (fortsatt med navn hentet fra Douglas Adams' " The Hitchhiker´s Guide to the Galaxy") har vært "der" og gjort "det". Opplevd at den store platekontrakten smuldret opp. Det som så ganske så rosenrødt ut høsten 1998, er tre og et halvt år senere et tekstbokeksempel på hvor personavhengig en stor platekontrakt faktisk er.
Men, i historien om Babel Fish er det et stort og tydelig men; Det som ikke knekker en er med på å gjøre en sterkere.

Jeg intervjuet Babel Fish for BEAT da bandet opplevde sin opptur i 1998. Vi spiste lunsj på Grand kafé i Oslo og framtiden så, nettopp, grand ut. Senere ble det klart at den internasjonale utgivelsen av debutplaten "Babel Fish" var blitt offer for platebransjens ekvivalent til bananskall. At han som "oppdaget" og signet bandet, den såkalte A&R personen, sluttet på Atlantic records og fikk seg ny jobb hos en konkurrent.
Det kunne ha vært slutten på historien. Men for et års tid siden ruslet jeg en sen kveld inn på en av Oslos mer kjente nattklubber og på scenen stod tilfeldigvis Babel Fish. Til og med alle fire som var med i kvartetten første gang jeg traff dem; Gitaristen og sangeren Tarjei van Ravens, keyboardisten og sangeren Halvor Holter, trommeslageren Odd Jensen og bassisten Simon Malm. Det i seg selv var oppsiktsvekkende. I norske pop og rockband er det alltid slik at bassisten eller gitaristen bestemmer seg for allikevel å bli lege eller advokat, slik mor og far hadde håpet, når artistkarrieren ikke umiddelbart går helt etter planen.
Men ikke nok med det, Babel Fish var uforskammet bra. Faktisk mye bedre enn jeg husket dem som da det begav seg. Med udiskutabel autoritet leverte de fra seg et knippe skarpskårne sanger, som alle hadde bandets patenterte harmonier prominent plassert på toppen av et samspill som man bare kan kjøpe dyrt. Ved ganske enkelt å jobbe masse sammen.

--Vi turnerte ganske omfattende i Europa, som supportband for både The Corrs og Barenaked Ladies. Vi spilte store festivaler som tyske Rock Am Ring og Rock Im Park. Vi varmet til og med opp publikum på Wembley! I tillegg gjorde vi egen headlinerturné i Spania, der "Mania" gikk helt til topps på hitlistene, forteller kvartetten i en pause i øvingslokalet sitt i nedlagte Oslo Jazzhus, dagen før de skal gjøre en egeninitiert spilling under Bylarm i Kristiansand.

--Vi føler at vi begynner fra start av igjen, noe vi er helt komfortable med, understreker van Ravens, --det tok oss lang tid å komme oss ut av de avtalene vi var bundet opp av. Det står ikke til å nekte at det har vært slitsomt av og til. Men det faktum at vi har klart å skrive nye sanger underveis, har overbevist oss om at det er verdt å fortsette. Selv om det skar seg med Atlantic, så har vi mange venner i Warner og det var naturlig for oss å ta kontakt med Warnerkontoret her i Oslo da vi var klare for å lage den nye platen.

Resultatet ble at Babel Fish spilte inn i Waterfall Studio, sammen med co-produsent Kai Robøle, som var sentral da bandet i sin tid fikk sin Atlantic Records avtale. Den endelige miksen av den nye platen er signert svensken Michael Ilbert.
--Vi har tatt det mer ut i svingene, forklarer Holter, --det er større variasjon, mer dynamikk mellom sangene. Vi har rendyrket sangene ved å være mer akustiske i de rolige og mer elektriske i de tøffere sangene.

Det er heller ikke mangel på potensielle hitlåter. I øyeblikket jobber plateselskapet "Killing Time" mot norske radioer. En frisk poplåt som handler om den beste formen for virkelighetsflukt, den typen som alle burde unne seg fra tid til annen. Det bør videre settes av romslig med radioplass til trioen "Planets", "Energize Me" og "House of Cards". Den siste er en av de bedre balladene som er gjort i norsk pop, de to førstnevnte er så proppfulle av pophormoner at de slår seg ut av høyttalerne.
I skrivende stund er det litt usikkert når albumet legges ut for salg. Men Babel Fish håper at de får sjansen til å følge opp det gode grunnlaget de har lagt, også i Spania. Ikke minst fordi de da kanskje får treffe de to to roadiene "Miguel Rev" og "Narko" igjen. To rock´n´roll tyrefektere som uten å blunke kjørte forbi sykebiler som var under uttrykning for å bringe de norske popheltene frem i tide til festivalen i Valencia.

 

Tom Skjeklesæther, Mars 2002

 

2002 Stavangerensamblet

"Froddi" i storform - Stavangerensamblet

Stavangerensambletd-FP

FLORØ: På Haavebua laurdag var det for mange eit etterlengta gjensyn med Frode Rønli og Stavangerensemblet. Bandet gav ein dampande heit rockekonsert, komplett levert med eit forrykande sceneshow

FORRYKANDE SCENESHOW: Frode "Froddi" Rønli gav alt på laurdag. (Foto: Dag Knapstad)

180 betalande gjorde at Flora Rockeklubb nesten gjekk i null med arrangementet i helga.

Det var ein konsert med eit sjeldant bra trøkk, og stemninga var høg gjennom heile kvelden.
"Froddi" i kjent stil

Vokalisten song gamle, kjende hit'ar så taket løfta seg, mens han hoppa og spratt inn mellom publikummarane. Han svinga seg rundt på dansegolvet så sveitten skvatt over ihuga fans.
Han e heilt fabelaktig! Det er ikkje mange vokalistar som opptrer blant publikum på denne måten! meinte ein oppeldna entusiast. Gitarist Anders Bru leverte òg varene, han flerra til med imponerande gitarsoloar og riff så det vibrerte i vegger og tak.
"Vi vil ha meir"

051002_Stavangerensambletd-FP

Sjølve konserten starta rett før halv 12. Då bandet prøvde å gå av scena ein time seinare, var det til trampeklapp, jubelrop og "Vi vil ha meir!". Applausen ville ingen ende ta, og etter fleire minuttar med hard trampeklapp måtte arrangørane springe etter bandet for å hente dei inn att.

Det er 20 år sidan sist ensemblet spelte opp til dans i Florø, og trofaste fans på Haavebua var ikkje i tvil:
Dei er minst like bra som før!
Konklusjonen er: Rock'n roll på stavangersk er ei ugløymande oppleving!

Linda Regina Bruvik, Firdaposten
57 75 73 06
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

(Foto: Dag Knapstad)


2002 Fabel

Trivelege fablar på ein tysdag

FabelStor

FLORØ: Det såg ut som dei hygga seg, dei 100 som benka seg på Haavebua tysdagskvelden for å få med seg det kritikarroste bandet Fabel sin konsert i Florø.

Magnhild Hauge

Rockeklubben hadde nok håpa på litt fleire betalande enn dei 75 som løyste billett, men dei som var der, uttrykte glede over å ha trassa snøbyer og vindkuler for å få med seg konserten. I alle fall var det ein bra framgang frå sist Fabel vitja Florø.

Sist vi spelte i Florø selde vi fleire cd-ar enn det var folk på konserten, mimra låtskrivar og vokalist Odd-Erik Lothe til eit humrande publikum.
Ifølgje Odd Erik Lothe er det visemusikk i populærmusikalsk utgåve eller: Pop inspirert av platesamlinga mi.

Fabel sin klang får ein til å tenke nokre år tilbake, då somrane var solfylte og ein bada kvar dag heile sommarferien. Denne kjensla blir sjølvsagt ekstra sterk under låta "Dagdraumereise", som handlar om vokalisten sin lukkelege oppvekst i Kjølsdalen. Vi treffer også på han når han for første gong er ute i verda på eiga hand, og møter annleis-snakkande folk. Heilt til Stårheim og sommarjobb i ein jordbæråker har turen gått, og unge Lothe høyrer polsk for første gong.

Fabel sin nydeleg klang, festlege tekstar og Odd-Erik Lothe sitt småprat, utgjorde ein miks som var lett å la seg sjarmere av.
Sjølv meiner eg ein må ha nærleik til det stoffet ein skal skrive om, sa han blant anna frå scena, og understreka at han hadde tru på sannferdig lyrikk.
Og fekk publikum sin heile og fulle medynk med låta "Kvinnesinnegåta" der han knapt tør heve blikket i angst og "beven" for at det skal vere dråpen som får begeret til å flyte over
Publikum tødde opp og forlangte sjølvsagt ekstranummer, og på det første ekstranummeret "Sjalusi" fekk saksofonisten Laila Beathe Førde vist fram ei utruleg stemmeprakt. Så var det nesten slutt, før Fabel kom på scena endå ein gong og avslutta med voggesongen for nesten vaksne menn.

2002 Pegasus - Funky folkefest

Funky folkefest med Pegasus

281202_PegasusFLORØ Rockeklubb meiner dei kunne selt dobbelt så mange billettar under Pegasus konserten på Haavebua laurdag. Likevel vil ikkje det populære bandet spele meir enn ein gong i året i Florø.
Det kan hende vi tek feil, og ut i frå responsen så hadde det ikkje skada med ein konsert til, kanskje til påske nemnar Hajlpe og presiserer at det er viktig at dei ikkje skal stjele plass frå andre band.
For Pegasus er rockeklubben si melkeku. Dei garanterer fulle hus kvar gong og konseptet med kjente coverlåtar frå 70-til 90 talet har gått rett heim hos Florø publikummet.

Går du ut for å ha det moro, er det slik musikk folk vil høyre. Vi vil ha det moro sjølv, og legg opp repertoaret til publikum, seier Hjalte. Han vegår at dei kuttar låtar som ikkje fyller dansegolvet.. Det gjorde dei på kvart nummer laurdag.

Silkerøystene til Janne Linn Myren og Annika Myklebust er så forskjellige, men utfyller kvarandre på ein glimrande måte. 

I år hadde dei mellom anna lagt til balladen "Ain't no sunshine when she's gone", Tom Jones sin "Sex bomb" DeLillos' "Kokken Tor" i tillegg til tidlegare sikre vinnarar. Eit repertoar spent mellom AC/DC og Bjørn Eidsvåg er for å sitere sistnemnde, "Alt du vil ha" om du skal ha det moro på by'n.
Dag Frøyen / 57 75 73 16 / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

VOKALT: Vokalistane Janne Linn Myren (t.v) og Annika Myklebust imponerer på kvar sin måte i front for Pegasus. (Foto: Dag Frøyen)

ESKORTE: Erlend Eidsvik spelar i det homo-erotiske bandet "Turbostipend" i tillegg til Pegasus.
Turbostipend er rein prostitusjon, dette her er meir ei eskorte teneste for min del, fortalde Eidsvik laurdag. (Foto: Dag Frøyen)

STINT: Det var fullt hus og fullt dansegolv frå 23.00 til 02.00 på den årvisse Pegasus konserten på Haavebua laurdag. (Foto: Dag Frøyen)


 

2002 Turbistipend

Turbostipend 26. oktober  I turbofart gjennom 80-talet

281002_Turbostipend-FPDet var høg transvestitt-faktor då 80-tals bandet Turbostipend entra scena på Haavebua laurdag. 160 publikummarar fekk gjenoppleve dei aller største hitane frå dette tiåret, presentert med det bandet sjølv kallar eit "homo-erotisk sceneshow".

Cd-spelaren varma opp med ei knippe låtar frå den aktuelle tidsepoken, og det var stor stemning allereie før bandet entra scena. Bandet trekte alt frå dresskledde 50-åringar til utkledde 80-talls fantastar i alle aldrar. Ein fekk gjenoppleve både pub-til-pub-sko, gutar med sminke og langhåra parykkar, dressjakker med store skulderputer, kvite tennissokkar, kreppa og tupert hår, leggvarmarar og Hawaii-skjorter.
Bandet opna det heile med den gamle hiten "You give love a bad name" og derifrå skaut stemninga i taket.
Ein skulle nesten tru at Florø hadde fått besøk av dei ekte musikkheltane frå denne epoken, når ein såg kor folk tok av til musikken. Vokalisten vart behandla som ei ekte superstjerne, og blei både klådd på og forsøkt avkledd av jentene.

Spelelista inneheldt songar av blant andre Cindy Lauper, Dire Straits, the Kids, Madonna og Michael Jackson, og musikalsk var det høgt nivå på prestasjonane til Turbostipend. I tillegg var det eit imponerande energisk sceneshow, og gutane sjarmerte og bergtok florøværingane frå låt til låt, gjennom heile 80-talet. Når ikkje lighteren vogga i takt med balladen, så løfta folk armane og rocka meir eller mindre taktfast og spedde på med gledesrop som høyrer ein skikkeleg konsert til.

Tor Hjalte, leiar i Rockeklubben, var fornøgd med kvelden, men meiner ein del folk gikk glipp av ei oppleving:
Vi slit litt med å trekke folk når vi har relativt ukjende namn på plakaten.
Og fortvil ikkje, du som no skjønar at du gikk glipp av noko i helga og angrar bittert på at du ikkje tok turen:

Det kan godt hende Turbstipend kjem tilbake ved eit seinare høve. Det er sikkert mange som kunne tenkt seg å være med på ein slik mimrefest, og no spreier jo ryktet om bandet seg, seier Hjalte.

Linda Bruvik,  Firdaposten

281002_Turbostipend-FP
Vokalisten vart behandla som ei ekte superstjerne, og blei både klådd på og forsøkt avkledd av jentene  Foto: Dag Knapstad

2002 Album

26. des 2002 Rikt, men redusert "Album"

Album Foto Dag Frøyen

Bandet "Album" er for mange ein institusjon i Florø, og eit "must" i romjula. Og det var også ei flott stemning på Haavebua 2. juledag. Veltrakka dansegolv og smilande fjes på alle bord. Men nokre av gromlåtane til bandet fekk vi ikkje oppleve torsdag. Gitaristen Willy Giil var hindra for å stille til konserten no i jula. Like før jul reiste han til Guatemala og dottera si. Så det var nok nokre som sakna den heil eigne "Willy-klangen" og dei kjære Shadoes låtane.  Dei dårlege skjulte luftgitarane som vi muntert har registrert under låtar som til dømes "Apache" var fraværende. Like fullt gav kvartetten som var att med Igvar Hopland i front kjempestemning.

Vi storkosa oss og det verka det som publikum gjorde også, fortalte tagentmeister Arne Sunnarvik i "Album"

 

2002 Raggle Taggle Gypsies

Raggle Taggle "Texas" 

 

230202_RaggleTaggleGypsiesRef

FLORØ: Det var kjempestemning i Haavebua under Raggle Taggle Gypsies konserten laurdag. 

Mange hadde teke ein heilaften på by'n og Ragglarane skuffa ikkje dei med billett. Dette er den beste konserten dei har gjort i Florø. Det er høgt nivå på det dei leverer her, fekk vi høyre frå arrangøren ved sidan av scena, og det er ingen tvil om at Raggle Taggle Gypsies er eit band som Florøværingane har trykt til sitt bryst. For sjølv om bandet har vore i Florø fem gongar tidlegare, så kunne dei ut i frå gjensynsgleda hos publikum vore her oftare.


Dansegolvet var stappa fullt under kvar ein låt, og dei store tilhengarane slest om å komme heilt fram til scena.
Ut i frå stemninga laurdag skal ikkje rockeklubben vere redde for å vandre denne stien på nytt.I det første settet hadde irane fleire coverlåtar som slo godt an. Bandet viste at dei kan sine saker også utanfor den irske folkrocksjangeren. "Brown Eyed Girl" med Van Morrison og "Wild Honey" frå den siste U2 plata slo an. Dei viste seg frå ei friskare side og overraska sjølv dei kyndige i rockeklubben teknisk, og viste å halde eit høgre nivå enn tidlegare opplevd. Rockegeneralen Tor Hjalte var strålande fornøgd.Dei var tydeleg i form. Det er lenge sidan det har vore eit liknande trøkk på golvet. Ein innertier, seier han og synest det er moro med orda han fekk høyre frå Ragglarane sjølv etter arrangementet.

Dei elskar rett og slett Florø, seier Hjalte. Litt kroner vart det til arrangøren også etter "raggling" ut i dei seine nattetimane. Etter at utgiftene var betalt, sat dei att med vel 10 000 kroner.Vi gjekk inn ein avtale der bandet spelte på inntektene i døra. Dette kjem vi til å halde fram med på liknande arrangement i framtida. Det er nok rockeklubbar rundt om i landet som slit med økonomien etter at dei har gått på ein smell, seier han. Dei sette tak på 350 personar, noko dei og kjem til å gjere vidare.Vi fekk god tilbakemelding for at vi ikkje slepte fleire inn. Det var nok til at trøkket på golvet heldt seg, samtidig så det gjekk an å forflytte seg i lokalet, avsluttar rockegeneralen.

Dag Frøyen

2002 Musikkfestivalen

FLØRØ MUSIKKFESTIVAL ÅR 2002

TORSDAG 20. JUNI 2002 HELLBILLIES
200602_Festivalen

"Rotekte frå Dalstroka innafor". Definitivt det beste bandet innen sin genre i Norge. Dette bandet har sin egen evne til å blande ekte amerikansk roots med det genuint norske. De lager og fremfører musikk som appellerer like mye til hodet, hjertet og dansefoten hos tilhørerne., Det er det ikke så mange andre artister i Norge som klarer. Det er et band bestående av topp musikere med ei unikt solid og gjennomarbeida plattform som besøker Florø for tredje gang. Ny mann på piano er Trond Nagell Dahl, kjent som stødig pianist i Ivar Dyrhaugs NRK program "Beat for Beat".


FREDAG 21. JUNI 2002 ODDVAR OG JORUNN TORSHEIM M. HIGHLAND FLING

Som oppvarming på fredagen har vi vært så heldig å få tak i mulitikunstneren Torsheim som sammen med datteren Jorunn vil fremføre et 30 minutters sett. Torsheim er som de fleste vet viden kjent for sine særegne tolkninger av både Beatles og Dylan. Sammen med Jorunn, som er et udiskutabelt sangtalent vil de garantert sette et meget "eksotisk" preg på årets festival.


FREDAG 21. JUNI 2002 TOSS THE FEATHERS
200602_Festivalen

Disse gutta var her også i fjor, og er vel sannsynligvis det desidert beste internasjonale bandet som har besøkt Florø. De kommer fra Manchester i England og serverer pop/rock med helt klare irske aner. Er du ute etter å en dose med irsk inspirert pop-rock, så er dette definitivt kvelden for deg. Topp musikere med lang fartstid innen massevis av kvalitetsband i England. Disse gutta vi også stå for konsertbidraget i Strandgata under Sildebordet.

Haavebua, Fredag 21. Juni.


LØRDAG 20. JUNI 2002 THE MARGARETS

Du har helt sikkert hørt de på radio. "Alain Delon/ Rubber Rubbish". Perfekt popmusikk.
Dagsavisen skriver: "To av de aller fineste låtene som er laget i Norge- nei i hele verden-i moderne tid kommer ut på en singel". Aftenposten ga de karakter 6 og anmelderen betegnet den som "muligens det beste lille stykke norsk popmusikk jeg noensinne har hørt".
De er på full fart mot stjernehimmelen. På veien dit besøker de Florø under årets festival.
Popmusikk på sitt aller beste.


LØRDAG 20. JUNI 2002 THE MARGARETS

"Watch out" ! Dette er bare sinnsykt bra. Etter å ha blitt balsamert med The Margaret`s flotte popmusikk, avslutter vi kvelden og årets festival med Norges saftigste liveband. Chickendales er intet mindre enn et trehodet groovemonster. Musikalsk dreier dette seg om moderne , svett soul-funk med meget høy James Brown faktor. En perfekt avslutning på årets festival.



2002 Terje Tysland

Terje Tysland i gamal stil

161102_Terje_Tysland

Terje Tysland sto på scena i Haavebua laurdag og framførte gamle og nye låtar som perler på ei snor. Men for å seie det slik: Vi har opplevd større trøkk frå trønderen.

Terje Tysland (Foto: Dag Knapstad)

Vi skal berømme arrangøren, MC-klubben og Rockeklubben, for at dei prøvde å skape god, gammaldags Tyslandstemning i Florø. Berre så synd at hovudpersonen sjølv ikkje har greidd å stable på beina eit band som kunne gjort festen meir fullkomen.

For det er her kritikken ligg: Musikken til Terje Tysland krev litt meir fylde, og då må det stillast eit meir komplett band. Å komme med ein trommis og ein bassist som einaste utgiftspost, blir for tamt. Ja, sjølv om Tysland i tillegg trakterer el-gitar og trekkspel betre enn mange, blir det tamt og trøkklaust med så få medlemmer i bandet. For det er ikkje akkurat visesong Tysland er kjent for, verken som soloartist eller frå tida i Prudence.

Likevel såg det ut til at dei kring 200 betalande publikummarane stortrivdest på Haavebua laurdagskvelden.

Det kom nok også av at Tysland ikkje svikta når det gjaldt repertoar. Dansegolvet var i alle fall fullt heile tida, og mange var nok våte både av sveitte og anna då dei gjekk heim etter tre timar med "Halleluja", bøn til kelneren om meir øl og songar om og til heimbyga.

Han er tru både mot publikumet sitt og dei gamle låtane sine. Spesielt er han i sitt ess når han dreg opp av hatten sin dei "ukristelege" tekstane og dei mest "harry" fylle-rulle-låtane hoj, hoj, ramtamtata...

Etter det vi forstår likte Terje Tysland å spele i Florø, og vil gjerne kome tilbake til byen ved eit anna høve. Då bør arrangøren tipse han om at bandet bør utvidast til i alle fall eitt medlem til sånn for trøkket sin del.

Jan Atle Stang
57 75 73 09
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

161102_Terje_Tysland

. (Foto: Dag Knapstad / Frøyen)

161102_Terje_Tysland
Terje
(Foto: Dag Knapstad

2002 Hayseed

Hayseed, 16. mars 2002

220203 Hayseed band

Knalltøff kompetanse

FLORØ: Han har spisskompetansen i orden, Terje Kjørlaug. Tilbake på heimebane med sin speilvendte Stratocaster, imponerte den lokale gitarhelten og Oslo-bandet Hayseed stort med hardtslåande og funky rock'n roll.

Arve Solbakken

Ein kanonkveld på Haavebua, reklamerte rockeklubben med på førehand. Dei har sine ord i behald. Denne laurdagskvelden levde klubben opp til namnet sitt.

Ikkje berre var hovudnamnet Hayseed vaskekte vare, men spesielt positivt var tiltaket med å la eit lokalt band varme opp. Laban tok steget opp frå ungdomsklubben Haffen til Haavebua, og avslørte gjennom ein halvtime med sjølvkomponerte låtar at potensialet er stort. Florø-bandet er i stadig utvikling, med markant meir tyngde no etter at Joakim Høyvik overtok mikrofonen.

Mens Laban er på søk, levna vokalist Morten Fredheim og Hayseed ingen tvil om kvar dei høyrer heime. Beina er planta solid i tradisjonen etter legendariske band som Deep Purple, Free og Van Halen. Men dei leverer ikkje berre stilsikre coverlåtar, men også sjølvlaga materiale i den same gata. Så presist, så funky, så dynamisk og drivande at det er til å få makk av. Og Kjørlaug' en framprovoserte "all time high" luftgitarfaktor på Haavebua, særleg blant herremenn på 40 +. Når denne generasjon inntek aldersheimane om 25-30 år, nyttar det ikkje å komme med trekkspel og skillingsviser. Då blir det Hendrix til kaffien og Cream til desserten.

2002 Babel Fishl

Babel Fish, 13. april 2002

BabelFishStor

Lite folk, god stemning!

Selv om de ikke kan vise til hitlåter som har vært direkte landeplager så ble det riktig så god stemning i Haavebua på Lørdag. De få fremmøtte fikk servert stødig pop/rock stilsikkert fremført av rutinerte musikere. Repertoaret varierte fra stemningsfylte ballader fremført akustisk til hardtslående rock`n`roll med fullt gitar-øs. Bandet som varmet opp for Waterboys med en kjempekonsert foran et særdeles entusiastisk Florø-publikum under festivalen i 2000 hadde vel gjerne ventet seg litt flere folk på bua denne kvelden. Litt for fint vær denne Lørdagen får nok ta litt av skylden for det lave publikumsantallet.

2002 BabelFish 2

LØRDAG 13. APRIL 2002BABEL FISH
130402 BabelFishStor
Lørdag 13.April. Babel Fish på Haavebua. Alle husker vel det drivende gode bandet som varmet opp på den legendariske konserten med The Waterboys i Samfunnshuset under festivalen i 2000. Bandet har stort sett siden den gang holdt til i USA, der de har arbeidet med sin utenlandslansering. Nå er de på plass i Norge og skal ut å gjøre seg kjent blant det norske publikummet. Bandet kan på mange måter sammenlignes med et av verdens beste popband Crowded House. Særdeles melodiøs popmusikk fremført av stilsikre musikere og en meget karismatisk frontfigur.

Les hva musikkguru Tom Skjeklesæther skriver om Babel Fish:
La oss se sannheten i øynene. Å oppnå internasjonal platekontrakt med et multinasjonalt plateselskap kan være det man på godt rock´n´roll-språk betegner som "a mixed blessing". Rekken av norske band/ artister som har fått føling med den brutale virkeligheten som finnes bak de forserte smilene på fotografiene fra kontraktsigneringen, begynner å bli lang. Joda, det er strålende eksempler på at det kan gå bra. At artistens ambisjoner og plateselskapets innsats ikke er to tog som tar av i hver sin retning. Men som sagt, det lages langt flere plater, det planlegges flere overtagelser av verdensherredømmet enn hva som faktisk inntreffer.

Oslobandet Babel Fish (fortsatt med navn hentet fra Douglas Adams' " The Hitchhiker´s Guide to the Galaxy") har vært "der" og gjort "det". Opplevd at den store platekontrakten smuldret opp. Det som så ganske så rosenrødt ut høsten 1998, er tre og et halvt år senere et tekstbokeksempel på hvor personavhengig en stor platekontrakt faktisk er.
Men, i historien om Babel Fish er det et stort og tydelig men; Det som ikke knekker en er med på å gjøre en sterkere.

Jeg intervjuet Babel Fish for BEAT da bandet opplevde sin opptur i 1998. Vi spiste lunsj på Grand kafé i Oslo og framtiden så, nettopp, grand ut. Senere ble det klart at den internasjonale utgivelsen av debutplaten "Babel Fish" var blitt offer for platebransjens ekvivalent til bananskall. At han som "oppdaget" og signet bandet, den såkalte A&R personen, sluttet på Atlantic records og fikk seg ny jobb hos en konkurrent.
Det kunne ha vært slutten på historien. Men for et års tid siden ruslet jeg en sen kveld inn på en av Oslos mer kjente nattklubber og på scenen stod tilfeldigvis Babel Fish. Til og med alle fire som var med i kvartetten første gang jeg traff dem; Gitaristen og sangeren Tarjei van Ravens, keyboardisten og sangeren Halvor Holter, trommeslageren Odd Jensen og bassisten Simon Malm. Det i seg selv var oppsiktsvekkende. I norske pop og rockband er det alltid slik at bassisten eller gitaristen bestemmer seg for allikevel å bli lege eller advokat, slik mor og far hadde håpet, når artistkarrieren ikke umiddelbart går helt etter planen.
Men ikke nok med det, Babel Fish var uforskammet bra. Faktisk mye bedre enn jeg husket dem som da det begav seg. Med udiskutabel autoritet leverte de fra seg et knippe skarpskårne sanger, som alle hadde bandets patenterte harmonier prominent plassert på toppen av et samspill som man bare kan kjøpe dyrt. Ved ganske enkelt å jobbe masse sammen.

--Vi turnerte ganske omfattende i Europa, som supportband for både The Corrs og Barenaked Ladies. Vi spilte store festivaler som tyske Rock Am Ring og Rock Im Park. Vi varmet til og med opp publikum på Wembley! I tillegg gjorde vi egen headlinerturné i Spania, der "Mania" gikk helt til topps på hitlistene, forteller kvartetten i en pause i øvingslokalet sitt i nedlagte Oslo Jazzhus, dagen før de skal gjøre en egeninitiert spilling under Bylarm i Kristiansand.

--Vi føler at vi begynner fra start av igjen, noe vi er helt komfortable med, understreker van Ravens, --det tok oss lang tid å komme oss ut av de avtalene vi var bundet opp av. Det står ikke til å nekte at det har vært slitsomt av og til. Men det faktum at vi har klart å skrive nye sanger underveis, har overbevist oss om at det er verdt å fortsette. Selv om det skar seg med Atlantic, så har vi mange venner i Warner og det var naturlig for oss å ta kontakt med Warnerkontoret her i Oslo da vi var klare for å lage den nye platen.

Resultatet ble at Babel Fish spilte inn i Waterfall Studio, sammen med co-produsent Kai Robøle, som var sentral da bandet i sin tid fikk sin Atlantic Records avtale. Den endelige miksen av den nye platen er signert svensken Michael Ilbert.
--Vi har tatt det mer ut i svingene, forklarer Holter, --det er større variasjon, mer dynamikk mellom sangene. Vi har rendyrket sangene ved å være mer akustiske i de rolige og mer elektriske i de tøffere sangene.

Det er heller ikke mangel på potensielle hitlåter. I øyeblikket jobber plateselskapet "Killing Time" mot norske radioer. En frisk poplåt som handler om den beste formen for virkelighetsflukt, den typen som alle burde unne seg fra tid til annen. Det bør videre settes av romslig med radioplass til trioen "Planets", "Energize Me" og "House of Cards". Den siste er en av de bedre balladene som er gjort i norsk pop, de to førstnevnte er så proppfulle av pophormoner at de slår seg ut av høyttalerne.
I skrivende stund er det litt usikkert når albumet legges ut for salg. Men Babel Fish håper at de får sjansen til å følge opp det gode grunnlaget de har lagt, også i Spania. Ikke minst fordi de da kanskje får treffe de to to roadiene "Miguel Rev" og "Narko" igjen. To rock´n´roll tyrefektere som uten å blunke kjørte forbi sykebiler som var under uttrykning for å bringe de norske popheltene frem i tide til festivalen i Valencia.

 

Tom Skjeklesæther, Mars 2002

 

2002 Stavangerensamblet

"Froddi" i storform - Stavangerensamblet

Stavangerensambletd-FP

FLORØ: På Haavebua laurdag var det for mange eit etterlengta gjensyn med Frode Rønli og Stavangerensemblet. Bandet gav ein dampande heit rockekonsert, komplett levert med eit forrykande sceneshow

FORRYKANDE SCENESHOW: Frode "Froddi" Rønli gav alt på laurdag. (Foto: Dag Knapstad)

180 betalande gjorde at Flora Rockeklubb nesten gjekk i null med arrangementet i helga.

Det var ein konsert med eit sjeldant bra trøkk, og stemninga var høg gjennom heile kvelden.
"Froddi" i kjent stil

Vokalisten song gamle, kjende hit'ar så taket løfta seg, mens han hoppa og spratt inn mellom publikummarane. Han svinga seg rundt på dansegolvet så sveitten skvatt over ihuga fans.
Han e heilt fabelaktig! Det er ikkje mange vokalistar som opptrer blant publikum på denne måten! meinte ein oppeldna entusiast. Gitarist Anders Bru leverte òg varene, han flerra til med imponerande gitarsoloar og riff så det vibrerte i vegger og tak.
"Vi vil ha meir"

051002_Stavangerensambletd-FP

Sjølve konserten starta rett før halv 12. Då bandet prøvde å gå av scena ein time seinare, var det til trampeklapp, jubelrop og "Vi vil ha meir!". Applausen ville ingen ende ta, og etter fleire minuttar med hard trampeklapp måtte arrangørane springe etter bandet for å hente dei inn att.

Det er 20 år sidan sist ensemblet spelte opp til dans i Florø, og trofaste fans på Haavebua var ikkje i tvil:
Dei er minst like bra som før!
Konklusjonen er: Rock'n roll på stavangersk er ei ugløymande oppleving!

Linda Regina Bruvik, Firdaposten
57 75 73 06
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

(Foto: Dag Knapstad)


2002 Fabel

Trivelege fablar på ein tysdag

FabelStor

FLORØ: Det såg ut som dei hygga seg, dei 100 som benka seg på Haavebua tysdagskvelden for å få med seg det kritikarroste bandet Fabel sin konsert i Florø.

Magnhild Hauge

Rockeklubben hadde nok håpa på litt fleire betalande enn dei 75 som løyste billett, men dei som var der, uttrykte glede over å ha trassa snøbyer og vindkuler for å få med seg konserten. I alle fall var det ein bra framgang frå sist Fabel vitja Florø.

Sist vi spelte i Florø selde vi fleire cd-ar enn det var folk på konserten, mimra låtskrivar og vokalist Odd-Erik Lothe til eit humrande publikum.
Ifølgje Odd Erik Lothe er det visemusikk i populærmusikalsk utgåve eller: Pop inspirert av platesamlinga mi.

Fabel sin klang får ein til å tenke nokre år tilbake, då somrane var solfylte og ein bada kvar dag heile sommarferien. Denne kjensla blir sjølvsagt ekstra sterk under låta "Dagdraumereise", som handlar om vokalisten sin lukkelege oppvekst i Kjølsdalen. Vi treffer også på han når han for første gong er ute i verda på eiga hand, og møter annleis-snakkande folk. Heilt til Stårheim og sommarjobb i ein jordbæråker har turen gått, og unge Lothe høyrer polsk for første gong.

Fabel sin nydeleg klang, festlege tekstar og Odd-Erik Lothe sitt småprat, utgjorde ein miks som var lett å la seg sjarmere av.
Sjølv meiner eg ein må ha nærleik til det stoffet ein skal skrive om, sa han blant anna frå scena, og understreka at han hadde tru på sannferdig lyrikk.
Og fekk publikum sin heile og fulle medynk med låta "Kvinnesinnegåta" der han knapt tør heve blikket i angst og "beven" for at det skal vere dråpen som får begeret til å flyte over
Publikum tødde opp og forlangte sjølvsagt ekstranummer, og på det første ekstranummeret "Sjalusi" fekk saksofonisten Laila Beathe Førde vist fram ei utruleg stemmeprakt. Så var det nesten slutt, før Fabel kom på scena endå ein gong og avslutta med voggesongen for nesten vaksne menn.